Pacha Mama - Sjelens mor

Hvis vi får øye på vår egen sjel, og klarer å la være å klistre den på et annet menneske, har vi mulighet til å forstå hva den er. Bli kjent med den. Forstå at det er oss selv.

Folk er ikke så gode på å oppfatte den andre. Vi blir sjelden sett for hvem vi er. Vi er ikke gode på å bytte rolle, eller stå i en annens sko. Vi vil heller tildele våre medmennesker roller i vårt eget private skuespill. Vi sjekker om de passer til rollen, men ut over det, vil vi helst ikke vite så mye.

Det er dette fenomenet som skaper mye av Samsara - det illusoriske verdenshavet som er summen av alle våre nevroser.
Vi tapetserer våre partnere med vårt indre ubevisste materiale.Vi vil at den andre skal leve etter våre u-uttalte forventninger, og blir såret og sinte når den andre nekter å spille rollen vi har tildelt dem.

Men hvis du oppdager din egen sjel, og tar den hjem, så er du aldri alene. Det blir plutselig enkelt å forsone seg med verden.

For meg smelter sjelen sammen med den store Verdenssjelen  - Pacha Mama. I henne ser jeg alt som er vakkert og sant.

Pacha Mama Mother of All

Earth is such a lonely place,
for me and you. Yet such a holly place
Where we can find, what we need to know
To be whole. To come home

Come take my hand, old friend
I know you, you know my fate, my friend
My own soul. I see your face again
My own soul, I’m coming home

Yet, so few find the way, so many fall
On this battleground, so glorious they fall
It breaks my heart

Earth is such a lovely place
She holds us in her arms. Yes she’s nursing us
She holds us to her heart.
She’s our home away from home

Pacha Mama! We’re driving ourselves to death
Pacha Mama! We’re working ourselves to death
Pacha Mama! We’re toiling ourselves to death
Pacha Mama! We’re starving.
Won’t you rise us up again. And take us in

Pacha Mama! Mother of us all
Pacha Mama! We call on you, we call