lørdag 2. januar 2016

Hvem skal heale healerne?

Ved begynnelsen av det nye året, i måneden til guden Janus som skuer bakut mot det gamle, og framut mot det nye samtidig, passer det å reflektere litt over stien. 

Jeg arbeidet i flere år i akuttpsykiatrien. En veldig interessant tid, men også utrolig tappende. Jeg lærte enormt mye om menneskets natur og skyggeside. Jeg så ytterpunktene av hvor sykt et menneske kan bli. Jeg så mennesker som hadde mistet sin menneskelighet. Uendelig dype kriser ingen så noen vei ut av - med konvensjonell behandling. 

Det var spennende også, fordi situasjonen, særlig på skjermet avdeling, kunne eskalere brått og uventet. Psykotiske mennesker lever i en slags våken drøm, og kan når som helst klistre drømmeinnhold på omgivelsene. (Det samme som vi alle gjør, ifølge spirituell tradisjon, bare i ente potens).

Jeg ble etter hvert mer og mer kjent med drømmesirkuset på vaktrommet også. Midt oppi underbemanning, profesjonskamp og korridorpolitikk var det én ting som gikk igjen, og det var tendensen til å ville hjelpe andre istedenfor å hjelpe seg selv. Veldig mange evnet ikke å gi noe til seg selv i det hele tatt. Dermed fikk de ikke nok næring, og forsvant ut i total utbrenthet. (Mange forsvant ut også fordi man ikke lenger klarte å stå inne for behandlingen syke mennesker fikk i psykiatrien, men det er en annen fortelling). 

Spørsmålet er, hvem skal hjelpe hjelperne? 

Siden den gang har jeg funnet andre måter å arbeide med mennesker på. Jeg har beholdt min terapeutiske tenkning og erfaring, men jeg bruker nå teknologier som nærer både de som deltar, óg meg selv. 
De som deltar, når jeg ser meg rundt nå, er nettopp veldig ofte empater, terapeuter og hjelpere. 

Derfor er svaret mitt at å arbeide med sin egen kropp, sitt eget sinn, sin egen vibrasjon og sitt eget åndedrett i et hellig men nøytralt rom, sammen med andre som gjør det samme, er healeren eller hjelperens perfekte mulighet til å gi til seg selv, og til å løfte og helbrede seg selv. 

Det skorter ofte litt på viljen, eller evnen, til å prioritere dette, men man lar vær på egen risiko og bekostning.

Mitt forsett er derfor å gi gavmildt til meg selv i det kommende året - av alt det som er bra for nettopp meg!

Godt nytt år!

Sat Nam!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar