Vi er puslebiter som hører hjemme et helt bestemt sted i det store puslespillet. Det gjelder bare å finne den rette plassen. Selv skarpe kanter passer inn - et eller annet sted - til sin tid.
Dette "stedet" hvor jeg passer inn er der jeg økologisk hører hjemme. Skal man tro øko-filosofene, så er jeg natur i dypet av meg selv, Og den naturen hører hjemme i naturen. Min essens er natur.
Tenk om vi bygger våre økologiske hus, og økologiske byer mer og mer slik at natur og kultur tar hverandre i hånden. Slik at sivilisasjonen blir en naturlig del av økosystemet. Hvor mye lettere er det ikke for individet å finne sin naturlige plass i et samfunn som har forstått sin plass i naturen? Som etterligner naturens genialitet i sine konstruksjoner?
I hvilken våre skarpe, analytiske sinn, åpner seg opp til tomhet, og hvor fuglene kommer og lander på våre åpne hender som i et bilde av den hellige Frans. Jeg tuller ikke. De fleste som har meditert i naturen har vel oppdaget hvordan dyrene vender tilbake når roen senker seg, og vi lar vær å rette vårt skarpe fokus mot lyder og bevegelser.
Meditasjonen kan gjøres i den ytre natur, men også i den indre natur. Det er nemlig den samme naturen du har inni deg som du finner på utsiden. Men våren nærmer seg og ingen ting er bedre enn å ta med denne øvelsen til ditt yndlingssted ute, slik at du kan oppdage hvordan naturen rykker nærmere.
Tenk om vi bygger våre økologiske hus, og økologiske byer mer og mer slik at natur og kultur tar hverandre i hånden. Slik at sivilisasjonen blir en naturlig del av økosystemet. Hvor mye lettere er det ikke for individet å finne sin naturlige plass i et samfunn som har forstått sin plass i naturen? Som etterligner naturens genialitet i sine konstruksjoner?
Dyp Økologisk Pust - Meditasjon for stille tilstedeværelse i naturen.
I hvilken våre skarpe, analytiske sinn, åpner seg opp til tomhet, og hvor fuglene kommer og lander på våre åpne hender som i et bilde av den hellige Frans. Jeg tuller ikke. De fleste som har meditert i naturen har vel oppdaget hvordan dyrene vender tilbake når roen senker seg, og vi lar vær å rette vårt skarpe fokus mot lyder og bevegelser.
Meditasjonen kan gjøres i den ytre natur, men også i den indre natur. Det er nemlig den samme naturen du har inni deg som du finner på utsiden. Men våren nærmer seg og ingen ting er bedre enn å ta med denne øvelsen til ditt yndlingssted ute, slik at du kan oppdage hvordan naturen rykker nærmere.
Sitt med rett rygg,
Pust gjennom nesen,
Pust inn smaragdgrønt lys, som om du drikker det (gjennom nesen)
Pust ut tåke, langsomt, som om tåken sildrer, tyngre enn luft, ned mot bakken og dalbunnen.
Hvis du er helt rolig, virvles den ikke opp igjen, men blir liggende å gi fuktighet og næring til ditt indre landskap.
Gjør meditasjonen som en stille bønn for naturen. Se deg selv som en instrument som bringer medfølelse til alt som gir sitt liv for at andre skal leve. Bli ett med naturen og naturens lys.
(Meditasjonen virker også som pranayama for å slutte å røyke)
Pust inn smaragdgrønt lys, som om du drikker det (gjennom nesen)
Pust ut tåke, langsomt, som om tåken sildrer, tyngre enn luft, ned mot bakken og dalbunnen.
Hvis du er helt rolig, virvles den ikke opp igjen, men blir liggende å gi fuktighet og næring til ditt indre landskap.
Gjør meditasjonen som en stille bønn for naturen. Se deg selv som en instrument som bringer medfølelse til alt som gir sitt liv for at andre skal leve. Bli ett med naturen og naturens lys.
(Meditasjonen virker også som pranayama for å slutte å røyke)
 |
| Mine gode naboer i Kragskogen |
Så lenge idealet i vårt samfunn er å IKKE bli seg selv, og så lenge vi ikke belønner det naturlige og tilrettelegger for det naturlige mangfold, vill naturødeleggelsene vi er vitne til i vår tid bare fortsette.
Det viktigste tror jeg er at vi slutter å tro på myten om at evolusjon bare handler om the survival of the fittest i betydningen den sterkes rett.
Det handler like mye om hvem som klarer å finne sin plass. Sin nisje. Om at medfølelse og omsorg også er særtrekk ved oss mennesker som har gjort oss til vinnere i evolusjonens store overlevelses-konkurranse. Evnen til å elske. Ja, selv evnen til åndelig opplevelse har hjulpet oss å overleve som art.
Det handler like mye om hvem som klarer å finne sin plass. Sin nisje. Om at medfølelse og omsorg også er særtrekk ved oss mennesker som har gjort oss til vinnere i evolusjonens store overlevelses-konkurranse. Evnen til å elske. Ja, selv evnen til åndelig opplevelse har hjulpet oss å overleve som art.
Er det disse trekkene som blir vår undergang? Neppe. Hvilke trekk trenger vi å kultivere? Nettopp disse. Fordi de kan hjelpe oss å bygge en økologisk sivilisasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar